marhaumy

I går var det duket for konsert på en av Oslo's puber, et av stamstedene for blant annet mange musikere, nemlig på "Per på hjørnet", en brun pub med atmorsfære og sjel.

Dette gav en fin ramme rundt Siv langøys konsert i går kveld for alle oss som hadde møtt og fått plass der.
Med sin særegne stemme, innlevelse, behagelig upolerte og tvers gjennom autentiske måte å synge på, gjorde hun konserten til noe helt spesielt.

Musikken hun fremførte, det meste produkter hun selv kan være meget stolt av å ha laget, gav iallefall meg mye. Tekstene er følsomme, vare og uttrykksfulle, og de fremføre på klingende stavangerdialekt.

Siv har evnen til å oppnå fin kontakt med publikum, og det skapteen dialog og et uttrykk som satte et strerkt preg på hele seansen. Innlevelsen var stor både fra artistens og publikums side. Tonefølget hun hadde med i tillegg til at selv foruten å synge vakkert også spilte akustisk gitar, gjorde det hele intimt og personlig.

Jeg håper det var mangemange musikkanmeldere blant tilhørerne slik at flere kan få sjansen til å bli klar over hvilken fin artist Siv er. Hun er verd et hvert rosende ord!

For dem som av en eller annen grunn ikke har fått det med seg, så har Vazelina jubileum nå i år. I den forbindelse har de kommet med ny utgivelse. I tillegg til at den inneholder de kjente og kjære slagerne, har den i tillegg nye spor som slett ikke ligger under i kvalitet i forhold til de øvrige.
I forbindelse med lanseringen av jubileumsutgaven, reiste de rundt og gav mulighet til å få møte dem og samtidig få signert den.
Den 12 august var de på Lillehammer, nærmere bestemt på Statoilstasjonen på Strandtorget. Og jeg var en av dem som møtte opp, og fikk signert min nyanskaffede utgave av produktet.
I den anledning fikk jeg dem til å stille opp til fotografering, og om det er noen som lurer om det har blitt flere medlemmer i gruppa, så er det undertegnede som for anledningen har tatt plass i midten.
Under denne seansen hvor vi ble foreviget spilte Statoil fra nyutgivelsen, og som den glade sanger jeg faktisk er, klarte jeg ikke å la være å synge. Denne impulsive handlingen førte til at Viggo også stemte i, så jeg fikk altså gleden av å synge duett med Viggo Sandvik. Det var skikkelig artig!
Jeg kunne reise hjematt med både signert jubileumsutgave og kjempefin signert plakat, i tillegg til å ha fått med en opplevelse av de helt store.
Jubileumsutgavens tittel minner om at musikk er bedre enn all medisin, og selv om den ikke kan erstatte nødvendig medisin til behandling av alvorlige sykdommer, så kan den brukes som et fint supplement. Bruk av musikk som et middel for å få en bedre følelsesmessig og positiv innstilling, er noe jeg kan anbefale på det aller varmeste.

Siv Langøy kom ut med ny cd nå i høst, "Honninghånd". Dette er er absolutt et verk det er verd å lytte til, da hun med sin særegne stemme klarer å formidle sangenes innhold med sterk innlevelse.
I tillegg til at hun får frem essensen i tekstene, bruker hun stemmen som instrument i samklang med de andre instrumentene som er brukt i denne utgivelsen. Stemmen er upolert og rå, og uttrykker autentisk og ærlig følelsesmessig innlevelse .
Uttrykksformen i henhold til stemmebruk, instrumentering og arrangement er kategorisert som pop/rock, men kan like gjerne gå inn under roots, blues eller jazz.
Med sin særegenhet og individualistiske måte å uttrykke seg på, kan hun ikke settes inn i noen kategori som helt dekker.
Musikken har den egenskapen å nå inn til sjelen, siden hun ved hjelp av stemmen klarer å nå lytterens følelsesmessige mottagsapparat og dermed åpner for en kommunikasjon med lytteren.
Det er noe rotekte over hele dette produktet, utilslørt og ærlig. For den som våger å la seg selv oppleve og ta imot impulsene denne musikken kan gi, vil dette kunne bedra med opplevelser av de helt store.
Jeg vil på det sterkeste anbefale Siv Langøy: "Honninghånd".

Uansett sjanger, er hun en artist vi forhåpentligvis får høre mer av.